velferdsteknologi

ISOWELL - Fokus på velferdsteknologi

Prosjektet ISOWELL (Innovation in Systems of Health and Wellbeing) har som mål å øke verdiskaping for parter som blir berørt av velferdsteknologi.

ISOWELL står for Innovation in Systems of Health and Wellbeing og er navnet på et planlagt forskningsprosjekt over fire år. Prosjektet skal ledes av en tverrfaglig gruppe sammensatt av forskere fra helse- og økonomi/samfunnsfagsmiljøene. Mange organisasjoner og interessegrupper er også representert i prosjektet. Moderne hjelpemidler som kan bidra til at brukere kan klare seg selv lenger og bo hjemme i egen bolig (velferdsteknologi) står sentralt i prosjektet.

Vil bidra til brukermedvirkning

Innovasjonsfaget er i endring og det blir stadig lagt større vekt på involvering av brukere og kunder i selve innovasjonsprosessen. Det vil blant annet si at mange brukergrupper, som kunder, pasienter, pårørende og helsepersonell bør ha en rolle i utvikling og ideskaping. Prosjektet ISOWELL har som mål å øke verdiskaping for parter som blir berørt av velferdsteknologi. Dette er i tråd med helsemyndighetenes strategi om brukermedvirkning på alle nivåer.

Utstrakt samarbeid

Partnere fra foreninger, fagorganisasjoner, næringsliv og offentlig sektor er med i prosjektet. Partnerne er med på å sikre at forskningen gjøres i dialog med de som sitter med de praktiske problemstillingene. Velferdsteknologien kan ha stor betydning for mange. Det som opptar dem er f.eks. brukervennlighet og tilgjengelighet, effektive offentlige tjenester, innovasjon og konkurranse og utdanning og kompetanse.

Søker forskningsrådet

Gruppen bak prosjektet har sendt inn en søknad til Norges Forskningsråds program HELSEVEL. Tre områder har blitt pekt ut for forskningen:

1) Det private markedet for moderne hjelpemidler
Privatmarkedet er viktig fordi med velferdsteknologiske løsninger kan flere kanskje klare seg lenger uten behov for helsetjenester og kan kanskje bo lenger hjemme i sin egen bolig.

2) den kommunale omsorgstjenesten
Den kommunale omsorgstjenesten blir berørt av velferdsteknologi. Mange av hjelpemidlene griper inn i arbeidspraksiser og kan påvirke relasjonen til pasientene. Hva skjer med yrkesprinsipper og faglig identitet når ny teknologi innføres? Vil ny teknologi få betydning for utdanningen innen helsefag?

3) myndighetenes rolle i kunnskapsutvikling og læring innen velferdsteknologi
Myndighetene har satt i gang flere tiltak for kompetanseheving innen velferdsteknologi – særlig rettet mot helse- og omsorgstjenesten i kommunene der viktige velferdstjenester ytes. Hvordan har det virket og hva kan vi lære av det som har skjedd her? Kan vi lære av andre nordiske land, som for eksempel Danmark som har gjennomført store prosjekter?

Kontakt: Are Branstad